”Skal – skal ikkje”
Dramatisk folkemusikk med Kvarts
LINDEMANNSALEN, NORGES MUSIKKHØGSKOLE
TYSDAG 17.09 KL 20.00
BILL KR 150,-
Under
folkemusikkfestivalen i Førde denne sommaren hadde forestillinga ”Skal –
skal ikkje” urpremière. Sentralt i produksjonen står folkemusikkgruppa
Kvarts, som har skrive ny musikk til forestillinga. ”Skal – skal ikkje” er
ikkje berre ei storsatsing innan nyare norsk folkemusikk. ”Skal – skal
ikkje” er ei forestilling som bryt ny mark ved å ta i bruk dramaet og
teatret på musikkscena.
Eit ungt par skal gifte seg. Vi følgjer dei frå
dei møtest og til dei blir vigde. Eller til dei kanskje blir vigde. Ramma
for handlinga i ”Skal – skal ikkje” er ei tilsynelatande tradisjonell
mann-møter-kvinne-historie, der historia endar med at det lukkelege paret
seier ”Ja”. Paret vi møter i denne produksjonen seier både ”ja” og ”ha”,
men ikkje nødvendigvis til kvarandre.
Medverkande
Erlend
Styve - gitarar
Jo
Asgeir Lie - trekkspel
Øystein
Rudi - fele
Tom
Willy Rustad – kontrabass
Berit
Opheim – song
Øyonn
Groven Myhren – skodespelar, song
Hallvard
Holmen - skodespelar
Birger
Mistereggen – slagverk
Solveig
Hårdnes – dans
Lars
Stinnerbom - regi
Ingrid
Stinnerbom – kostymer
Tor
Magne Hallibakken – lyd
Sture
Moslåtten – lys
Her er turnélista:
13.09
Borre, Høyskolen
14.09
Gålå, Borgen Høyfjellscene
15.09
Steinkjer, Dampsaga
17.09 Oslo, Lindemannsalen, Norges Musikkhøgskole
18.09 Voss, Kulturhuset Fraktgodsen
19.09
Sandnes, Kulturhuset
20.09
Vinje, Vinjehuset
21.09
Vågå, Vågå Kulturhus
22.09
Ål, Ål Kulturhus
God
mottaking av dramatisk folkemusikk
|
Den andre
urpremieren med folkemusikk, -dans og teater i samspel var eit
populært innslag på folkemusikkfestivalen i Førde. "Skal - skal
ikkje" fekk ståande applaus frå publikum laurdag kveld.
|
|
|
Mangt og mykje som spelar inn på
det vanskelege valet,
svigermor til dømes...
|
Morosamt
og anneleis var kommentar etter urpremieren i Førdehuset laurdag kveld.
Med blanding av gamalt og nytt i tekst, musikk, dans og kostyme
blir førestillinga spanande og overraskande. Språket og
problemstillingane er moderne, eller kanskje tidlause? Ein kan kjenne seg
att og le med, sjølv om det ligg eit alvor bak. Det er nemleg ekteskapet
det handlar om i "Skal - skal ikkje". Det store steget, tvilen
og uroa til eit par som skal giftast.
Folkemusikkgruppa
Kvarts har laga musikken til stykket og manus er skrive av forfattaren
Eldgrim Springgard. Etter Førde blir det landsdekkande turne i regi av
Rikskonsertane.
|
Fornying
og utvikling
- Prosjektet har blitt til i eit tett samarbeid
mellom Førdefestivalen og Rikskonsertane, fortel dagleg leiar for
festivalen, Hilde Bjørkum. – Vi tente på ideen om ei nyskapande
forestilling med Kvarts som den musikalske kjernen, og er glade for at det
no blir ein realitet.
Nokre stikkord om ideane bak ”Skal – skal ikkje” er
nye og uprøva uttrykksformer innan folkemusikksjangeren, og kunstnarleg
fornying og utvikling. Etter premieren i Førde ventar ei landsdekkjande
turné i regi av Rikskonsertane, med start i Borre i Vestfold 13. september.
- For Rikskonsertane er målet med dette
prosjektet todelt, seier Helge Skansen, konsertsjef i Rikskonsertane. - På
den eine sida ønskjer vi å utforske kunstnarlege verkemiddel som kan
styrkje formidlinga av profesjonelt utført folkemusikk i moderne
konsertsalar. På den andre sida å lage ei folkemusikkforestilling som kan
bidra til å byggje nye publikumsgrupper.
Perk,
dans og drama
Folkemusikkgruppa Kvarts består av dei fire
spelemennene Jo-Asgeir Lie, Øystein Rudi, Tom Willy Rustad og Erlend Styve.
Gruppa vart skipa i 1998, og i 1999 fekk dei Spelemannsprisen for
debutplata Kvarts. Hos Kvarts
står kombinasjonen mellom tradisjonsmusikk og det nyskapande sentralt.
Medlemmene i gruppa har ulik musikalsk bakgrunn, som spenner frå klassisk
og samtidsmusikk, via bluegrass og blues til folkemusikk. Med Kvarts som
kjerne i ein nyproduksjon med eit utradisjonelt uttrykk, slik vi ser det i
”Skal – skal ikkje”, er publikum garantert ei konsertoppleving utanom det
vanlege. Kvarts bevegar seg mellom det eksperimentelle og det
tradisjonelle, og byr såleis på musikkuttrykk som både forsterkar og
kommenterer dramatikken i forestillinga.
Forutan Kvarts involverer ”Skal – skal ikkje” ei
rekke andre kjende kunstnarar. Musikarane Berit Opheim og Øyonn Groven
Myhren spelar rollene som høvesvis brudgomens mor og brura, medan
skodespelar Hallvard Holmen spelar brudgomen. Dansarane og musikarane
Solveig Hårdnes og Martin Myhr er maskeparet som både illustrerer og
influerer det framtidige brureparet i deira søken etter den rette partneren
så vel som den rette avgjerda. Birger Mistereggens perkusjon gir heile
lydbildet ein spenst og eit ukonvensjonelt uttrykk. Han spelar også rolla som ”seremonimeister”.
Å
bruke vår eigen kultur
Manuset og dramaturgien til forestillinga er ved
forfattaren Eldgrim H. Springgard. Han skildrar prøvelsane eit ungt par opplever når
handhevarane av tradisjon møter mennesker med eit meir moderne syn på livet
– og på forholdet mellom mann og kvinne. Slik tek forestillinga tak i store
og aktuelle spørsmål i ei form prega av humor, dramatikk og musikk.
Språket Springgard brukar speglar handlinga og
settinga. Språket er med på å understreke at tradisjonelle rammer som tid og stad er
brotne. Dialogane blandar gamle ord og nye uttrykk, og tekstene vrir og
vender på gammalt og nytt.
- I forestillinga prøver vi å vise at folkemusikk
er godt egna til å fortelje om det allmenngyldig, det som gjeld folk flest.
Folkemusikksjangeren blir ofte sett på som rein tradisjonsmusikk for eit
lite, avgrensa miljø. Folkemusikken kan også vere aktuell og bli nytta i
ulike formidlingsformer, som til dømes i ei teaternær forestilling som
”Skal – skal ikkje”.
Springgard refererer til den svenske regissøren
Leif Stinnerbom som har hatt regien på ”Skal – skal ikkje”. Stinnerbom er
mellom anna drivkrafta bak Västanå teater i Värmland, der folkemusikk og
tradisjonell dans er berebjelkar i oppsetningane som har fått internasjonal
merksemd. Han var med i det kjente bandet ”Groupa”, men har sidan
1990-talet vore dedikert til koreografi og sceneinstruksjon. Nyleg hadde
han regien på Ibsens Peer Gynt på
Rogaland teater som fekk svært gode kritikkar.
- Leif Stinnerbom har i arbeidet med Västanå
Teater lagt den svenske kulturen og musikken til grunn i utradisjonelle og
gjerne eksperimentelle sceneproduksjonar. Og her er vi ved kjernen bak
”Skal – skal ikkje”: Det handlar om å bruke vår kultur til å formidle eit
tidlaust, eller også eit moderne innhald, og om det å få andre miljø, andre
musikarar og eit anna publikum interessert i folkemusikken og miljøet rundt
den.
Før
og no. Tidlaust og moderne
I Leif Stinnerboms regi har ”Skal – skal ikkje”
fått nettopp dette preget av modernitet så vel som det tidlause. Verken
scenerekvisittar, scenografi eller kostymer set handlinga inn i ei bestemt
tid eller til ein bestemt stad. Inger Stinnerbom har stått for kostymene.
Kostymene ber tradisjonen frå folkemusikken og miljøet rundt den, men er
laga med små variasjonar som fortel oss at notida har sett sitt merke på
omgivnadane.
Maskeparet vi møter i forestillinga, representert
ved dansarane Solveig Hårdnes og Martin Myhr, fungerer som eit scenisk
verkemiddel med tradisjon heilt tilbake til det gamle Hellas og teateret i
antikken. Som eit gresk kor kjem dei fram og kommenterer handlinga, men med
dans og ikkje med ord. ”Her er dansen eit eige scenisk verkemiddel,” seier
Springgard, ”ikkje ei tradisjonell kappleiksoppvisning. Maskeparet
formidlar noko mytisk – og mystisk.”
”Skal –
skal ikkje er ei forestilling der før og no blir blanda,” seier Leif
Stinnerbom. ”Det er min inngang til folkemusikken, som ein musikk med røter
og tradisjonar, men også som noko som heile tida vil vere i endring dersom
tradisjonen skal vere i live. Folkemusikken har mye å seie i vår tid - og
forhåpentlegvis også i framtida.”
Stinnerbom jobbar alltid med ei slags blanding av
teater, musikk og dans, ofte med folkekultur som utgangspunkt. Skilnaden på
produksjonane han vanlegvis jobbar med og ”Skal – skal ikkje” er først og
fremst at dette er eit konsertteater med hovudfokus på konsertelementet, på
musikken. Det er viktig at musikken står i framgrunnen, seier han, sjølv om
det heile er sett inn i eit dramatisk konsept.
”Eg likar Eldgrim Springgards tekst og dramaturgi
veldig godt,” fortset Leif Stinnerbom, ”der eit bryllaup blir skildra utan
dei vanlege bygdeklisjeane. Det går an å problematisere kring desse tema
også ut i frå eit folkekulturperspektiv. Sjå til dømes på bryllaupet i Peer Gynt. Der går det heller ikkje
slik som ein ventar seg.”
|