|
Drøset:
Publisert 12. oktober 2002 10:10
PROVINSEN: Jeg er i et minefelt på syltynn is. For
noen uker siden skrev jeg om mitt forhold til trekkspill. Det skulle jeg
aldri ha gjort. Nå har jeg fått belgnorge på nakken.
Av Arnt Olav Klippenberg
Jeg skrev at det ikke er
musikk, å suge luft inn i en kasse, for så å presse den ut gjennom små
hull som piper. Musikk skapes når sarte strenger vibrerer i takt med
sjelen, skrev jeg i min enfoldighet.
Belgnorge mener det stikk motsatt. Det vet jeg nå.
En leser var innom med oktoberutgaven av
«Trekkspillnytt», et blad i farger med 66 sider om trekkspillets
herligheter. Ja, du leste rett. Det kommer månedlig ut et blad i Norge om
trekkspill. Bladet har hold det gående i 30 år.
Lederen handler om trekkspill og sex. En fyr som heter
Lars Arnevik har lest at hjernen reagerer med lyst på sex når vi hører
musikk vi liker. Derfor fant han fram trekkspillet og prøvde metoden på
kona. Men som han sier: «Kona er en dyktigere trekkspiller enn meg. Så
hvis det hadde vært et måleinstrument den kvelden, så hadde det ikke gitt
utslag på nåla. Nå går jeg over til å bruke cd-spilleren.»
Bra tenkt, Arnevik!
«Norske Trekkspilleres Landsforbund» har fått ny
pr-sjef, Steinar Johansen. Han presenteres i siste utgave av
«Trekkspillnytt». Jeg falt for et sitat fra pr-sjefen: «Kan du spille,
har du et fortrinn». Der er vi helt på bølgelengde. Det er alltid et
fortrinn å kunne spille når man spiller.
På side 26 intervjues gruppa «Sprekk i belgen» fra
Svalbard. Også her er selvinnsikten stor. Paul Reitan sier: «Det er synd
å si at det er et godt trekkspillmiljø på Svalbard. Folk roper ikke hurra
når vi spiller opp. Ikke sjelden hører vi kommentarer som - Huff, kommer
du med det trekkspillet ditt igjen.»
Morten Bollerud er petitskribent i «Trekkspillnytt». Han
skriver: «Drømmen om Elin... Hvilket monumentalt verk, og hvilken hit!»
Ja, han kan få sagt det, Bollerud. Også jeg har drømt om Elin, men uten
tonefølge av trekkspill.
På side 46 og 47 står notene og teksten til en ny sang.
Jeg tar med et lite utdrag for å bevise at protestsangene står høyt i
kurs hos belgfolket.
Moderne tider er ei bare framskritt,
Se parasitten som den truer laksen,
Ja, vi må fare varlig når vi tukler,
med naturens gudsbestemte lov!
Dens lover må vi ikke overskride,
det kan så lett bli villaksens død.
O, store gud, du skapte badestrender,
hvor barn og voksne leker dagen lang.
Selv om «Drømmen om Elin» er en monumental hit, så
beviser utdraget fra den nye sangen, «Vårt vakre land», at skrivekunsten
dyrkes hos belgianerne. Og hva skal man med rim og rytme når teksten
uansett drukner i vræl fra instrumentet?
|
