Utdrag av "the work-shops":

An International Overview of the Accordion:  (Peter Soave)
Trekkspillet er et meget vanskelig instrument å spille ettersom man skal håndtere 2 manualer samtidig i tillegg til belgen.

Ingen spesielle "stjerner" har utmerket seg på trekkspill. Hadde Elvis traktert trekkspillet istedenfor gitar hadde kanskje instrumentet hatt en annen status. Det finnes kun en håndfull riktig "gode" trekkspillere og de er like sjelden å se på fjernsyn i USA som tydeligeligvis i Norge og resten av Europa. Soave kunne fortelle at folk lo av ham på 70-tallet når han fortalte han var profesjonell trekkspiller. Pianospillet i USA kom til av sosiale hensyn. Det meste av musikken var skrevet for piano. Kunne man spille piano, var det dermed enkelt å begynne å spille piano-trekkspill.

I USA er det fortrinnsvis vals og polka, som også er nasjonalmusikken, som spilles på trekkspill.

Temaet for forelesningen var "An International Overview of the Accordion". Soave hadde i den anledning valgt Frankrike som et presentabelt trekkspill-land på Europa-kontinentet, og stilte med CD'er med en del eksempler fra kjente franske trekkspillere. Joe (Joss) Baselli (død 61 år gammel) kan anbefales. Spiller synkoperte valser med en meget behagelig jazzfeeling i tillegg til rag og polkaer. Marcel Azzola (eldre herremann) og Richard Galliano (50 år), hvorav sistnevte har hatt Astor Piazzola som lærer, må også nevnes.

Av den yngre nålevende garde kan anbefales Alain Musichini (28 år) og Eric Bouvelle (30 år). Frankrike har klart å holde sin musikk populær. Bare tenk på alle vakre franske valser.

Det ble også spilt eksempler på Johnny Meyer (Nederland) som døde for 2 år siden, og som likeledes var en god venn av Art Van Damme.

Den eneste nordiske trekkspilleren som ble trukket frem var finske Kauko Vitamäki (knappespill), forøvrig inspirert av stilen fra "American school" og ikke the "French school".


Master Class Session:  (Peter Soave)

	© fo2:2re
"Patricia får hjelp av Peter med finpussen på sin nyinnøvde musette-vals."

En frivillig deltaker ble bedt om spille et selvvalgt stykke. Patricia Bartell fra Spokane var villig til å få sin tolkning av en musette-vals "kritisert" av Peter Soave. Patricia hadde teknikken i orden, men fikk mange gode tips av Soave på selve fremføringen. Han plukket fra hverandre melodien og ba om mere artikulasjon og styrke på enkelte partier. Vi andre i stor-klassen kunne tydelig høre forskjell etterhvert som Patricia tilegnet seg Peters anvisninger med riktig belgbruk og forsøkte å øke styrken på høye toner.

	© fo2:2re
"Peter viser sine bandonéon-ferdigheter."

Teaching children music: (Arlene Boddicker)

Arlene er en fortsatt driftig dame på omkring 70 år. Hennes liv har bestått av å arbeide for trekkspillet på alle måter; utøver, lærer, leder, dommer og dirigent. Hun jobber også aktivt med å fremme trekkspillere fra Tsjekkia. Etter å ha holdt på som lærer i 55 år i piano og trekkspill, vet denne damen tydlig hva hun snakker om. Uansett om man er musikklærer eller ei, var det en fornøyelse å høre på erfaringer og historier om hennes mange elever. Før man presenterer et instrument for barna, er det viktigste å lære dem "timing". Få rytmen inn i kroppen ved å gå eller klappe. Deretter kan man presentere dem for noteverdiene og få dem til f.eks. slå rytmen med pinner.

Introduction to Zydeco, Blues & Jazz: (Murl Allen Sanders)

Denne mannen er meget aktiv og spiller pop, jazz, country, zydeco, rock, blues i tillegg til ulike etniske stilarter. Han har sitt eget band (en besetning på 9), komponerer, underviser, arrangerer, synger og spiller - er du klar? - piano, munnspill og keyboard, både Hammond B-3 og elektronisk. Sanders har blitt omtalt i pressen som "One of the Nortwest's top jazz musicians". Han har gitt ut 3 meget hørbare CD'er. Selv kaller han sin unike mix av pop, zydeco, rock, country og blues for "zyfusico", som forøvrig gjør ham lett gjenkjennelig sammenlignet med andre nåtidens moderne musikere. Sanders emne skulle vært oppdelt i flere leksjoner. Bare zydeco er et kapittel for seg. Både zydeco og cajun benytter den pentatoniske skala. Cajun er den mer folkelige, litt simplere varianten (stort sett 2 akkorder) og blir utført på akustiske instrumenter. Zydeco er en mer moderne variant og her benyttes det oftest elektriske instrumenter (gitar etc.). Murl demonstrerte også  blues-skalaen. Det ble dessverre altfor liten tid til både blues og jazz. Vi kjøpte ihvertfall med oss Sanders' CD'er slik at vi kan studere og lytte videre hjemme mens vi synes vi hører hans dyktige teoretiske kunnskaper i bakgrunnen.