 |
|
|
|
En historisk rundreise med
trekkspill
– Trekkspillets plass i kultur- og
musikkhistorien er undervurdert. Det har vi tenkt å
gjøre noe med og inviterer til en musikalsk rundreise i
trekkspillhistorien med ord, bilder og
toner.
DRØBAK: Bak disse uttalelsene står
Harry Andersen, musiker med lang fartstid på trekkspill
og Inge Torstenson, museumslektor ved Akershus
fylkesmuseum. I tillegg til å ta for seg
trekkspillhistorien, vil de også se på hva trekkspillet
har betydd for folkelig musikk i Akershus under det
musikalske kåseriet på Follo museum torsdag 23.
oktober.
«Fra rallarorgel til konsertinstrument»
kaller de kåseriet om trekkspillets historie. Som et
forholdsvis nytt instrument, oppfunnet i 1822, måtte
trekkspillet og utøverne kjempe for en plass i solen. I
1904 fant Norges første grammofoninnspilling sted, og
trekkspillet var med. De første par ti-årene av
1900-tallet var gjennombruddsepoke med konsertturnéer og
omfattende markedsføring, der de såkalte
trekkspillkongene ble hyllet som
helter.
Elsket og hatet.
Trekkspillet som instrument har
gjennomgått en stor teknisk utvikling fra de første
énraders instrumenter til dagens store
konsertinstrument, akkordionet. Trekkspillet erobret
danselokalet, men ble også lagt for hat. Edvard Grieg
mente for eksempel at trekkspillet ville ødelegge norsk
folkemusikk. I dag er det mange som anerkjenner
instrumentet på dets egne premisser. Mange utøvere
forholder seg både til en seriøs/klassisk tradisjon og
en mer folkelig tradisjon. Under morgendagens musikalske
kåseri blir det gitt eksempler på begge deler.
Harry
Andersen er opptatt av instrumentets egenart som
formidler av såvel folkemusikk og lokal dansemusikk som
av et internasjonalt «seriøst» repertoar. Inge
Torstenson har dyrket durtrekkspillet som hobby i mer
enn tredve år.
Sist endret: 21. Oktober 2003
17:54
|
|
|
| | |
| |
|
|
|
|
.gif){kind=spacer}
