På mus(ett)ejakt i Paris

september 2006

  Alle foto: © fo2:2re          

 

Er man turist i Paris og ønsker å høre ”ekte franske” musettetoner, er det nok ikke så tilgjengelig som man skulle tro. Trekkspillere med alpelue som spiller ”Under den hvite bro” er ikke å finne på et hvert gatehjørne. Tar du derimot metroen til Place de la Bastille, går litt til venstre og så til høyre, treffer du rue de Lappe.

 

   

 

   

  Ikke langt unna Place de la Bastille finner du rue de Lappe       Tenk at det en befant seg sytten dansehaller i denne gaten  

 

   

 

  En gang i tiden, nærmere bestemt i begynnelsen av forrige århundreskifte, var rue de Lappe i Paris (oppkalt etter Gérard de Lappe) kjent for å være gaten hvor folk kom for å more seg og danse. Rundt 1930 befant det hele sytten dansehaller seg i denne gaten. I dag finnes det kun én hall igjen som for øvrig har fått navn etter eieren - Jo France. Han fikk en malervenn (ingen ringere enn Mahé som også har dekorert kjente Moulin Rouge) til å dekorere stedet han overtok etter Bal Vernet og som dermed ble ”Jo’s Ballroom” eller ”Balajo”.  

 

   

 

   

"I gamle dager" var det vanlig å betale for seg pr. dans.

 

 

 

Et slikt syn var nok mer enn vanlig enn vi aner også i Paris. Her som veggdekorasjon hos Balajo for å gjenskape autentisk stemning.

  Veggdekorasjonene er verdt å studere          

 

Balajo ble åpnet i ”ny drakt” i 1936 med stor suksess. Trekkspillet, som var datidens populærmusikkinstrument for de unge, nådde sin høyde nettopp her og utviklet seg til et instrument det stod respekt av. Familiedansen var først åpen bare på søndager, men den økende populariteten til underholdningsetablissementer der en kunne danse, gjorde at man snart hadde åpent hele uka. Fra ca. 1900-1941 hadde Paris og forstedene flere enn tre hundre ”bals musette”. Disse var sentrale i arbeiderklassens kulturelle og sosiale liv og inspirerte forfattere, filmskapere, fotografer og andre kunstnere.

 

   

 

   

             

 

I dag er det kun ”Balajo” som fortsatt eksisterer. Hver søndag, bortsett fra i sommermånedene, byr det seg en mulighet til å danse til trekkspilltoner. Her kan man til tider også beskue tangodansere og føle at tiden står stille et øyeblikk.

På vei opp til katedralen Sacre Coeur hørte vi plutselig trekkspilltoner. En ung student hadde plassert seg i en av de mange trappeavsatsene og flere forbipasserende stoppet for å lytte og ta et pust i bakken.

 

   

 

   

  Kanskje blir han en dag å høre på "Balajo"       Veien føles lang opp til Sacre Coeur. Da er det spesielt  hyggelig med musikalske innslag som her.  

 

   

 

   

  Små vindusutstillinger....       ...og store  

 

   

 

 

Det er derfor ingen tvil om at man stadig blir minnet om at Pariserne setter pris på trekkspillet, idet vi også opplevde at det kan brukes som vindusdekorasjon i butikker i ulike sammenhenger. Liker man ikke lyden kan man i alle fall beskue dem......;-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

Les mer om musettehistorien

Balajo

Bal Musette

Flere foto fra Paris