Alle foto: © fo2:2ne

HøstSløv allsangkveld på Josefine

19. september 2007

Josefine Vertshus, Oslo

 

Josefine Visescene på Josefine Vertshus ved Bislett i Oslo har eksistert siden 1995 og har konserter hver onsdag, bortsett fra om sommeren og ved juletider. De kaller seg visescene, men artistene som opptrer sokner like mye til rock, jazz og folkemusikk. Framføring av norsk nyere norsk musikk med vettuge tekster er deres vesentlige virksomhet og grunnlaget for prosjektet. Josefine Visescene er et ideelt foretagende som drives av de tre styremedlemmene Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Jørn Simen Øverli.

 

19. september var det Stian Carstensen de hadde kontaktet for å stå i spissen for en høstsløv allsangkveld. Stian ga i 2006 ut CDen ”Høstsløv” hvor han har med seg Arild Andersen og Frode Alnæs. Tidligere har de også gitt ut ”Sommerbrisen” og ”Julegløggen” - en juleplate for hedninger, dvs. julesanger uten tekster.

 

   

 

    

  Til og med NRK Frokost-TV var på plass for å kringkaste stemningen.       Stian Carstensen, Jørn Simen Øverli, Kari Svendsen og Lars Klevstrand  

 

   

 

  

Lokalet rommer 130 mennesker ved bordene, og her var det ikke et ledig sete å oppdrive. Arrangørene var i forkant litt bekymret, da de hadde hatt noe publikumssvikt ved sesongstarten 5. september med Göran Fristorp på programmet. Stian Carstensen stilte solo med trekkspill – altså uten Andersen og Alnæs, men hadde full support av Svendsen, Klevstrand og Øverli på sang og gitar fra scenekanten. Responsen fra publikum var også enestående. Det må være artig å være arrangør og artist med så mange sangglade og lyttevennlige. ”Er det noen her som har avtjent verneplikten på Forsangermoen?” var spørsmålet til publikum.

 

I tillegg til å bruke sangstemmen, fikk lattermusklene også en omgang grunnet den munnrappe multimusikeren fra Eidsvoll. Om man ikke hadde hørt om Gullverket på Eidsvoll før, så husker man det i alle fall nå etter at Stian har brukt ”stevsugeren” for å lage et stev fra det gamle gruvesamfunnet med en grusom handling og et like forferdelig utfall. ”Mange av tonene finnes verken på de hvite eller svarte på pianoet”, betrodde han oss og ”stevet” i vei slik vi aldri hadde hørt han før.

  

 

 

Publikum fikk være med på et par høstviser og andre velkjente viser før Stian fant ut at vi skulle synge Valdresmarsjen uten tekst. De som følte seg kallet kunne plystre piccolostemmen. Deretter forhørte han seg om noen i salen hadde instrumentalabstinens. Han mente å ha hørt at folk ofte benytter inndelingen rytmisk musikk eller seriøs musikk, - ergo må seriøs musikk være urytmisk. Det er få musikere forunt å kunne improvisere slik som Stian. Vi tipper at heller ingen hadde hørt hans improvisatoriske versjon av ”God save the Queen” i 4 klassiske instrumentalutgaver. I tillegg spilte han den på oppfordring fra publikum både i tango- og balkanvariant.

Som om ikke dette ville bli ”å hoppe etter ruccola” slik Kari Svendsen uttrykte det, krydret han like godt sin ”Stian tøys og tull”-avdeling med sin egen komposisjon ”Moss fisk og sexleketøy” – en høyst virkelig forretning han har observert på sine turnéer rundt omkring i Norge på lik linje med ”Elverum hobby og begravelsesbyrå”. Vi kan bare konstatere at Øystein Sunde nå må ha møtt sin utfordrer hva gjelder munnrapphet og humoristisk sans, og spilleferdighetene til Sunde på banjo og gitar står også i fare.

 

 

    

 

   

 

    

 

Da venter vi spent på om trioen Carstensen, Andersen og Alnæs vil komme ut med en vårplate som oppfølger – og på den kan det vel hende de tar med seg en eller annen mars(j)... Vi foreslår følgende tittel: ”Våryr” – kom May du skjønne ville...

 

”Sommerbrisen”, ”Julegløggen” og ”Høstsløv” er utgitt ved Kirkelig Kulturverksted, Oslo.