Trekkspillet regnes for å være et relativt ungt instrument, men tiden går og det er viktig å ta vare på historie og informasjon med tanke på de neste generasjoner. Svenske Jörgen Sundeqvist har jo flyttet til Norge, men er ofte på turné i hjemlandet og ble senest i fjor spurt om han kunne tenke seg å lage et foredrag om «Ådalens dragspelskungar». Nettopp ved Ångermanälven ved «Höga kusten» i nord-østre Sverige er det spesielt mange trekkspillere som har vokst opp og området oser av trekkspillhistorie. Det er ikke tilfeldig at elven blir kalt ”Dragspelets Mississippi”. Sundeqvist er født på Rossön, men vokste opp i Kramfors nær «Dragspelsälven». Han visste således straks hvordan han skulle gripe fatt i oppgaven og har spesielt mye kunnskap å formidle idet han har møtt mange av trekkspillkongene personlig.

«Jeg skal ikke forandre verden, men det er viktig å ta vare på historien om hva som hendte. Om én generasjon er mye av dette glemt», innledet Sundeqvist sitt foredrag med. Vi – og ca. 100 andre – møtte opp i loge C på Ransäters hembygdsgård under «Bälgspel vid landsvägskanten» til en meget lang trekkspillhistorietime på nærmere 3 timer – der Sundeqvist stilte helt uten manus og et eneste noteblad. Vi forstår godt at han nylig ble beæret med prisen «Kramfors Music Awards» som Årets Ambassadør 2014! Vi benytter muligheten her til å gratulere!

Hans-Erik Nääs (1910-1984) bodde også ved «dragspelsälven» og var Sundeqvists første trekkspillærer. Nääs var å regne som trekkspillernes gentleman. Det var Andrew Walter (A.W.) som fikk Sundeqvist til å begynne hos Nääs. I årene rundt 1920/1930 ble det ofte arrangert store mesterskap på trekkspill, noe som var veldig populært. Det var publikum som stemte og pekte ut vinneren. I 1929 var det nettopp et slikt mesterskap i Göteborg der Karl Grönstedt og Hans-Erik Nääs deltok. Grönstedt var snill og lærte bort «Playful polka» til Nääs, og det endte med at Nääs vant konkurransen. Det hendte også at premien var en plateinnspilling, dvs. såkalte «stenkaker» som man kalte dem på den tiden. Sundeqvist spilte så «Fingerlek» av Nääs for oss. Trekkspillet var på den tiden helt klart datidens pop-instrument. Det var ikke uvanlig at det daglig ble holdt doble forestillinger og da bare innenfor 1 mils omkrets. På 1920-tallet turnerte herrene Dahlgren og Russell  bl.a. slik i området rundt Kramfors. På1930-tallet turnerte også Ragnar Sundqvist og Sven Hyllén på denne måten.

Andrew Walter vokste opp under ganske så triste kår. Han var født 25. september 1914 i nordvestre Jämtland, Gäddede, i de svenske urskoger, nærmere bestemt i Urbygden der «veien slutter». Faren het Per Isaksson. A.W. hadde også en eldre bror som het Ingvald. Både Ingvald og A.W. lærte seg selv å spille trekkspill i meget ung alder og ble etter hvert ganske så dyktige. En trekkspiller ved navn Algot Edlund ville en dag gjerne ha med seg A.W. på turné. A.W.s egentlige navn var Anders Valter Persson, men dette syntes ikke Algot låt som noe særlig bra som artistnavn, og fra den dag kalte han seg Andrew Walter. Den første turnéen til Forsmo ble ikke hva en ung musiker hadde håpet på og drømt om. Han ble værende i Forsmo og spilte bl.a til dans der et amatørteater også var på besøk. Der traff han sin Birgit Moberg (Biggan) som han forelsket seg i og som senere ble hans kone. Ingvald ble ingeniør av yrke. Han ville ikke hete Persson og tok navnet Kejving, derav dette navnet som Andrew også benyttet. Nääs la merke til den fattige gutten som bare hadde en par utslitte skistøvler han gikk i året rundt, men som spilte så bra. Han tok han med seg til hjem til Gålån, og der bodde A.W. i 4-5 år. De turnerte sammen og syklet gjerne 10 mil til og fra spillejobb. A.W. øvde og øvde på et relativt dårlig instrument.

A.W. glemte aldri hva Nääs hadde gjort for ham og besøkte ham alltid i resten av sin levetid når han var på de trakter. A.W.s eneste utdannelse var innen malerkunsten og han likte å lage fargesprakende malerier. Han leste mye og snakket 5-6 språk. Dessuten var han en manisk samler der samlingene bestod av bl.a. instrumenter og kniver. Samlingen ga familien bort etter hans død til Kramfors kommune og den forvaltes i dag av Kramfors Dragspelsklubb og finnes på «Mannaminne» hvor også ”Dragspelets Hus” finnes.  A.W. hadde mange jern i ilden. I 1946-1967 var han trekkspilller og kapellmester i det populære radioprogrammet «Frukostklubben». Han hadde sitt eget musikkforlag og i 1949-1959 var han redaktør for tidsskriftet «Ackordeonjournalen» hvor han og Biggan stod for alt det redaksjonelle og utsendelse. A.W.s trekkspillskole som ble distribuert via postordre har nok lært uttallige i Sverige/Norge å spille trekkspill og lese noter. De færreste er vel klar over at han også skrev barnebøker samt en melodi til «Slagerfestivalen» (Melodi Grand Prix) , da under psevdonym. Han har hatt flere oppdrag som skuespiller og det siste for «Dalateatern» rett før han døde av hjerteinfarkt i bilen i 1978.

A.W. likte å eksperimentere med musikk når han komponerte. «Dragspelsstudiet» ble påtenkt på et tidlig stadium og var da langt forut sin tid. Hans mest kjente melodi er valsen «Afton på Solvik» fra 1942. «Dagen efter på Solvik» har temaer fra denne. Ikke visste vi heller at «Solvik» ligger i Älvsjö og ble skrevet nettopp der hos en kamerat. «Nya Graningevalsen» blev til på 1970-tallet etter «Graningevalsen» fra 1942. Hans komposisjoner utviklet seg mye i den tiden han virket fra tradisjonell harmonisering til mer moderne, ”jazziga” harmonier.

A.W. og Walter Eriksson ble gode venner og A.W. så veldig opp til W.E. W.E. bodde i Brooklyn. I 1955 fikk A.W. med seg W.E. til Sverige for å spille. De gjorde mye sammen. En gang tok de f.eks. natt-toget til Paris på impuls. På toget skrev de «Hemlängtan»- W.E. skrev første delen og A.W. skrev andre delen. Dagen etter dro de tilbake til Sverige. På www.waltereriksson.com finnes en egen lenke til A.W. W.E. er forøvrig dedikert et eget rom på Dragspelsexpo på Ransäter.

Hasse Wallin (1919-1973) var født i Härnösand og var en svensk komponist, orkesterleder og trekkspiller, samt forøvrig en meget god noteleser. Wallin og A.W. spilte trekkspill i A.W.s 16 manns ensembleorkester. Sone Banger har spilt inn 2 plater med musikk av Wallin. Sundeqvist framførte så «Snurran» for oss.

Tåsjö er nabobyen til Rossön der Sundeqvist er født. Trekkspilleren Stefan Dahlén kom fra Tåsjö og Sundeqvist kjente han også meget godt – faktisk så godt at han for et par år siden fikk avdøde Dahléns trekkspill fra 1956 av de gjenlevende slektninger. Sundeqvist hadde så valgt å framføre «Vid Tåsjö strender».

Brødrene Grönstedt var også meget kjente navn blant trekspillerne ved «dragspelsälven». Karl Grönstedts (1912-1983) klassiker «Månsken över Ångermanälven» er vel å regne for selveste Ångermansdalens nasjonalsang. Karl G. og Nääs konkurrerte ofte i mesterskap, og de markerte seg begge i toppsjiktet. Karl hadde en 9 år yngre bror, Erling Grönstedt (1923 – 2012) som også ble en meget dyktig trekkspiller, var 12 år som trommeslager i Karl Grönstedts orkester og klarinettist. Erling startet forøvrig å spille trekkspill hos Hans-Erik Nääs og ikke hos broren, Karl. Han egnet seg også til kunst og malerier og hadde et atelier ved Ångermanälven, da han flyttet tilbake.  

Det er flere «dragspelskungar» som ikke er fullt så kjente slik som August Öberg. Han var en tusenkunstner og trekkspiller som reise til USA og var bestevennen til faren til Karl Grönstedt. Henning Elström hadde en sønn, Folke. Han arbeidet i jernbanen og var en beskjeden fyr, men har skrevet mye fint. Pelle Edberg fra Helgum ble hentet av Karl Grönstedt med dampskipet «Strömkarlen» som gikk oppover elven. Nok en begavet trekkspiller var født i Härnösand – nemlig Kurt Nessén som visstnok regnes som litt av et fenomen. «Kurres polka» var en av hans komposisjoner. «Sommarkväll på Sandö» av Dan Janzon spilte også Sundeqvist for oss.

Jörgen Sundeqvist spilte flere flotte komposisjoner av «dragspelskungarna» for oss, men vi vil spesielt nevne «Hälsing til Andrew» av Hasse Telmar i Jörgens eget arrangement. Han har tidligere spilt dette ”arret” flere ganger for lenge siden, men hadde glemt arrangementet idet det ikke var nedskrevet. Ved en tilfeldighet kom han over en DAT-tap som inneholdt sin egen innspilling av denne komposisjonen – et fantastisk vakkert musikkstykke.

Selv har også Sundeqvist egne opplevelser som trenger å komme ned på papiret blir vi minnet på av publikum. Innvielsen av vakre Högakustenbron  i 1997 skulle virkelig markeres. Det er en hengebro over Ångermanälven mellom Kramfors og Härnösands kommune. Broens frie spenn er 1.210 meter og den er 17,8 meter bred. Den seilfrie høyden er 40 meter og hele broens lengde er 1.867 meter, så det sier seg selv at dette var en storslagent prosjekt som måtte dekkes av media. Kjell Lönnå skulle være programleder og det ble laget en scene der broen starter. Jörgen ble spurt om han kunne spille trekkspill på denne innvielsen, og innslaget med ham skulle komme som en overraskelse. Det var mørkt, vinter og snøstorm. Det var også innleid proft lyd- og lysutstyr samt en kranbil som Jörgen skulle heises opp i. Idet han ble heist opp 25 meter opp i luften ble lyset fra lyskasterne rettet mot ham, og der oppe spilte han så «Månsken över Ångermansälven». Der skulle vi gjerne vært tilstede....  

A.W. uttrykte seg gjerne slik når det var noe som var riktig bra – «Jag tror jag blir lite småförbannad...» Dette uttrykket slutter vi oss fullt og helt til etter en utrolig lærerik og innholdsrik trekkspillhistorietime med Jörgen Sundeqvist.