Nå for tiden er det ikke ofte man får oppleve musikk fra en bakgård midt i Oslo by. De av oss som vokste opp med Alf Prøysen og Anne-Cath.Vestly husker sikkert Kanutten og Romeo Clive som sang og spilte og håpet at de skulle få en skilling eller to fra ei blid lita jente i et vindu høyt oppe.  Bakgårdskonserten i Herman Foss’ gate på Ila på en fredag midt i juli, var ikke akkurat for «kronerullingens» del. Evald Fredholm (vokal) og Ole Nilssen (trekkspill) har vært på turne tidligere år i Mjøstraktene med Prøysen på programmet. I år ville de gjenta turnéen og fikk med seg Elin Christensen på fiolin. De syntes tittelen «Prøysen, Piaf og Paganini» ville gjøre seg fint som overskrift på plakatene. Repertoaret med Prøysen og Piaf var klarlagt. Da var det verre med Paganini, men det regnet de med Elin kunne ta seg av. Dermed ble det planlagt en liten «avstikker» for Mjøsturnéen, og det ble svipptur innom Oslo hvor Fredholm holder til. Det hadde vært stappfullt på premierekonserten dagen før på Simenstad i Ringsaker, og konsertnervene var dermed lagt igjen der og hadde endret status til «under beherskelse».

Publikum ble ført gjennom Prøysens flerdimensjonale univers, der dansemusikken til Prøysen var i fokus. Den glade «Kjærlighetsvisa hennes Dagros» i valsetakt er man jo bare nødt til å vugge med til. Prøysen innrømmet gjerne at han ikke var noen stor gitarspiller og klarte seg stort sett med tre grep. «Min elskede er som en strengelek» var et bestillingsverk melodisatt av Alf Cranner hvor ironien er kjærlighet og aldri mer enn fire grep. Evald Fredholm mente han stilte i klasse med Prøysen der, men hadde likevel med seg gitaren på konserten. Deretter ble det taktskifte til «Tango for to» som vi alle kjenner. «Sårbeintvælsen» er ikke blant de mest framførte av Prøysens viser og har en uventet taktinndeling som kan få den mest rutinerte danser til å snuble.

Fredholm påstod at alle de muntre visene var plassert i programmet før pausen, men «Resletat i mesterpløying» er nå rett så lystig og munter. Prøysen var redd for hester og «Baksælan» er ikke av de mest kjente visene. Dernest var turen kommet til «Paganini». Elin hadde valgt ut «Cantabile», som opprinnelig er skrevet for gitar, og mente det var første gang vi fikk høre denne med trekkspill. Utdrag fra «Trost i taklampa» hører klart med i en Prøysen-presentasjon. Det samme gjør den vakre «Trassvisa hennes Tora». «Boogie woogie i St. Eriks grend» svingte virkelig og den artige historien om «Storken Ibrahim» hører vel også med til Prøysens ikke så fullt kjente viser.

«Kjærlighet og trekkspill – det er det livet består av». Med disse ord introduserte Fredholm neste låt –Edith Piafs «La vie en rose» eller «Som duft av røde roser» i en norsk oversettelse som ble fremført av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

Avslutningsvis fikk vi høre en barnevise – «Eventyrlandet» og «Over regnbågån». Det viser seg at Prøysen laget teksten til «Over regnbuen» til Wenche Myhre i samband med Oslo Nye Teaters oppsetning av Trollmannen fra Oz i 1965. Anne Lande har så oversatt Prøysens bokmålstekst til dialekt («Over regnbågån»).

Etter stor applaus, ble kveldens ekstranummer en reprise på «Et øre mer for mjølka».

Det hører med å fortelle at det det ble servert nybakte Toten-kringler og ekte kokekaffe i pausen – og under forestillingen observerte vi ingen vinduer som ble smelt igjen, men heller flere som ble lukket opp...

Fakta: 

Evald Fredholm har i mange år reist Østlandet rundt med gitaren sin og underholdt. Visesangeren og historikeren fra Toten har gjennom dette utmerket seg som en av de fremste og mest aktive visesangerne på Østlandet. Repertoaret etter Prøysen og lokale folkeviser har stått i fokus, men han har også benyttet låter etter ikon som Jusse Björling og Edith Piaf. I konserten «Prøysen, Piaf og Paganini» har han fått med seg to av de fremste utøverne i Norge på sine instrumenter.

Ole Nilssen fra Løten er utdannet folkemusiker på trekkspill fra Norges Musikkhøgskole og har allerede som ung mann blitt kjent som en av de fremste trekkspillerne i landet.

Elin Christensen er utdannet fiolinist ved institutt for musikk i Trondheim og har spilt med Trondheimssolistene på konserter, turneer og plateinnspillinger. Hun har vært solist i Nidarosdomen og har ved siden av sin klassiske utdannelse arbeidet mye med sjangre som tango og internasjonal folkemusikk.