En vinterkveld midt i februar inviterte durspillgruppa «Styggen på låven» fra Ski til konsertforedrag på Follo museum i Drøbak. De hadde også fått med seg trekkspillnestor og tidligere professor på Norges Musikkhøgskole, Jon Faukstad. Durspillgruppa består av Bjørn Aasheim og Nils Halvorsen på durspill og Ruedi á Porta på kontrabass, der Bjørn for tiden skriver bok om trekkspillets historie – fra ‘raklespell’ til fullverdig konsertinstrument.

Selv om trekkspillet altså er et relativt ungt instrument, har det absolutt nå fått en historie bak seg. Konsertforedraget bestod av musikalske smakebiter fra trekkspillets populære repertoar i by og bygd gjennom 150 år. Follo er ikke noen spesiell trekkspillkommune, men Follo har en nærhet til havet og trekkspillet kom nettopp over havet – som en impuls utenfra, og slo med kraft inn over landet.

Trekkspillet ble først patentert i 1829 av Cyrill Demian selv om det baserer seg på det såkalte gamle fritungeprinsippet. Asiatiske fritungeinstrumenter har vært i bruk i over 4.000 år, mens vestlige fritungeinstrumenter ble utviklet ca. 1770-1830. Det var kanskje en lengsel etter å lage en klang ved å trykke ned en tangent  - det å kunne spille en enkel melodi – som gjorde at trekkspillet ble oppfunnet. Den første kjente originale komposisjonen for trekkspill er visstnok «Théme varié très brilliant» (1836) av Louise Reisner.

De første trekkspillene var enradere, såkalte ‘Magdeburgere’. Disse ble brukt mye på bygdene i Norge. Hans W Brimi fra Gudbrandsdalen brukte et slikt og vi fikk høre hans komposisjon ‘Bygdahusvalsen’. Trekkspill fantes i Hallingdal fra 1860, og de kom visstnok ikke med Bergensbanen til Hallingdal slik man har trodd. Torleif Stave fra Ål har laget flere Hallingspringare før Bergensbanen kom til bygda.

Klangen i instrumentet er fascinerende. Durspillet ble – og blir – mye brukt til dansemusikk. Kromatiske trekkspill kom ca. 1910. På Hedemarken fant man både storgardsmusikk og bygdemusikk.  Mange grupper med særegne navn har oppstått pga. trekkspillet. ‘I heitaste slåtten’ bestående av Ånon Egeland (fele) og Per Midtstigen (trekkspill), fikk sågar Spellemannprisen for sin plate. Gruppa ‘Flådd til skinnet’ var spesialisert på Rørospols.

Av de mest kjente og populære norske utøvere på trekkspill må nevnes Gotthard Erichsen og Toralf Tollefsen. Bjørn Aasheim spilte for oss en av Erichsens mest populære valser, ‘Kristianiavalsen’, deretter  ‘Militærpolka’ som er litt vanskeligere, og så ikke å forglemme det tidligere glansnummeret ‘Lokkeren’.

Dernest var det Jon Faukstad sin tur til å fortsette foredraget. Han er født i 1944 og var 8 år første gang han spilte trekkspill. Trekkspillet var i sin tid også selve popmusikkinstrumentet. Matt. Hohner AG (1833-1902) hadde 3.000 arbeidere i 1857. Masseproduksjonen gjorde at folk hadde råd til å kjøpe seg et instrument. Kvinner ble ofte også brukt i reklameøyemed. I 1946 startet forretningsmannen og restauranteier Harald Henschien opp trekkspillproduksjon på Hønefoss. Hagström-fabrikken i Älvdalen i Sverige bygget over 700.000 trekkspill i perioden 1925-1983.

Faukstad hadde tatt med seg sitt første trekkspill for anledningen og spilte ‘Nya Värmlandsvalsen’ av  Carl Jularbo (1893-1966), som med sine over 1.500 innspillinger ikke kan la være å bli nevnt i et slikt foredrag. Oddvar Nygaard (1919-1985) og hans kvartett forbinder vi i dag mest med folkemusikk/gammeldans, men han er også faktisk kjent for musikk i andre rytmer som tango, samba og foxtrot. Faukstad tok fram en Zero Sette B30c, slik som Nygaard en gang spilte på, og fremførte ‘Vals te’ tusen’ – laget til en komponistkonkurranse av Nygaard. Til slutt fikk vi høre ‘Pål på haugen’ av Harald Henschien.

Bjørn Aasheim fortalte om Edvard Griegs møte med folkemusikken. På en fjelltur ble han kjent med seterjenta Gjendine Slålien som sang. En gang senere Grieg var tilbake, skal han ha flyktet ut av hytta når hennes mann, Halvor, tok fram enraderen. Aasheims påstand om at man enten er 100% for eller 200% mot trekkspill har muligens noe for seg – uansett var kveldens publikum 100% fornøyd, og det er alltid et godt tegn når man må bære inn flere stoler...