Ref. Hardanger  Folkeblad 30. oktober 2002 http://www.hardanger-folkeblad.no/64/62/45/7.html

Hardanger Trekkspillklubb 25 år

Hardanger Trekkspillklubb er i disse dager i gang med jubileumskonserter og jubileumsfeiring. Den 9. november er det 25 år siden klubben ble startet, men «trekkspillhistorien» i Odda er svært mye eldre. Harald Knutsson er en av veteranene. I denne artikkelen gir han et tilbakeblikk.

I forbindelse med Hardanger Trekkspillklubbs 25 års jubileum vil vi presentere endel av Oddas trekkspillhistorie. Siden anleggstiden har vel kanskje trekkspillet vært det mest populære instrument både til underholdning og dans.

Trekkspillet dominerte i alle lag og lokaler.
Under anleggstiden strømmet det folk til Odda, her var det arbeid å få, for faglærte og ufaglærte, svensker og finner, her var det plass til det meste. Også folk som var ute etter mer letttjente penger. Her fant man tryllekunstnere, lirekassemenn, med eller uten apekatt. Avdankede sangere og skuespillere og ikke minst trekkspillere.

Alle for å friste noen kroner fra slusken som var både raus og godhjerta. Av de mange som kunne håndtere et trekkspill var først og fremst Olai Steffensen. Han kom fra Alversund til Odda ca. 1907-08. Spilte bl.a. på kinoen under stumfilmens dager. Lars Bauge som selv spilte trekkspill fortalte at han gikk på kino først og fremst for å høre Steffensen spille.

Store internasjonale stjerner besøkte også Odda den tiden. De mest kjente var Angelo Jaconelli og Don Pedro Jack. I tillegg til egne konserter arrangerte de også konkurranser for trekkspill og her kunne stedets mange trekkspillere få bryne seg mot hverandre. Her var det Steffensen som vant de fleste. Han måtte imidlertid gi tapt engang og ble slått av Johannes Bauge forteller broren Lars Bauge. Steffensen ble gift med en Odda-dame men reiste etter noen år til USA. Andre trekkspillere fra den tiden kan nevnes Ola Dagestad, brødrene Alfred og Konrad Hjørnevik og Ingvald Vikne (eks. Hansen) etter eget sigende skulle han være den første som spilte til dans i Folkets Hus etter åpningen i 1914.

Den som satte dypest spor etter seg fram til andre verdenskrig, er nok Rassmus Teigland, kafeeier fra «Iris». Av yrke var han kelner, men levde vel periodevis like mye av sin musikk. Som kelner var han to ganger på jordomseiling. Først med cruiseskipet «Meteor» og seinere med «Stella Polaris». To kortere opphold hadde han også i USA.
Herfra fortalte han følgende: Det var tett oppunder jul og han kom gående på fortauet med trekkspillet og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg i julen. Da møtte han en mann som spurte, - spelar ni dragspel? Ja måtte han innrømme og fikk fortalt at han både var husløs og blakk. Mannen, som var svensk, inviterte promte hjem «dragspelaren» og der ble han hele julen og hadde det godt med både mat og drikke og svensken fikk dragspelmusik og «Calle Schewens» vals.

John Lande som spilte sammen med Teigland i en periode fortalte: Teigland hadde for vane å sitte og vippe på stolen når han ble stiv og støl i kroppen. Engang gikk det galt og plutselig tippet han bakover og ble liggende på rygg på scenen med 4 stolbein og ett par sko nr. 42 pekende ut mot de dansende i salen. Men mannen var situasjonen voksen og ble liggende å spille som om ingenting var hendt. Publikum så nok uhellet, men ingen av de dansende merket noe, hverken på takt eller tone. Ferdig spilt, krabbet han opp på stolen som om ingentingt hadde hendt.

Mye kunne skrives om musikeren Teigland, han var en stilig person og musikken hans likeså. Husker han i tiden etter at han kom hjem fra «Stella Polaris». I dress i beige farger med «utvendige» lommer, brune sko med gamasjer og stråhatt og høy sigarføring, var han stilig!
Han solgte sitt instrument i 1940 og snipp snapp snute så var musikken hans ute. Arne Jensen som hadde spilt flere år sammen med han fortsatte langt inn i pensjonstiden og han fortalte meg at han hadde spilt i over 500 bryllup bl.a.

Av andre kjente trekkspillere må nevnes Einar Salvesen som etter at han sluttet å spille til dans, var i mange år leder for misjonsmusikken i Odda. Olav Tangerås var en meget populær trekkspiller og spilte mye på danselokalene i Odda. Sverre Strand kom til Odda som gatemusikant, han var en god trekkspiller og var mye benyttet på lokalene.

Etter fem magre år ble danselokalene åpnet igjen for offentligheten. Dansen gikk for fulle hus over alt. Formannshuset, Ungdomshallen og Folkets Hus. Nå var det høykonjunktur i trekkspillbransjen. Nye grupper dukket stadig opp, Henry Eide, John Iversen, brødrene Alme, brødrene Davidsen, brødrene Knutsson, Leonhardsen og Arne Jensen. Eneste kvinne her, Mia Sagåsen Alme. Alle med trioer.

For endel år tilbake fikk jeg et oppdrag å kartlegge hvordan interessen var og hadde vært for trekkspillmusikk i Odda. Her skulle det fremgå hvilket system som var benyttet. Torader, norsk, svensk eller piano-system og om det ble spilt etter noter o.s.v. Listen ble etterhvert lang og ialt 140 personer ble registrert. Den eldste, Karl Kristensen født 26-11-1870. Han har bl.a. spilt i 17. maitoget og marsjert spillende til Askane som var stevneplass den gang. Det ble også noen kvinner på listen. Brita Bauge 1872-1962 og Kristina Eitrheim, 1883, som også hadde spilt til dans.

På denne listen er det også 18 personer fra Røldal. De mest kjente her er vel Birger Eigestad og Magnus Solbakken. En av gamlekarene der oppe, hadde et instrument med flatt diskantbrett, der hullene var noe for store for tangentene. Når han da trykket for hardt, så hendte det at fingrene fulgte med ned i hullene. Da kunne det bli stans i «masurkaen» mens fingrene fikk en smule legebehandling. Fra scenen ble vi vitne til forskjellig, fra slagsmål til knuselsking i krokene.

Alle skulle ha sin favorittdans, eller melodi og enkelte danset faktisk tango om vi spilte reilender. Vår hederskronede gamle distriktslege danset kun etter en melodi, masurkaen La Tsarina av Lui Ganne. Egentlig en konsert-masurka, men hva gjorde det.

Vi observerte mange gode dansere og dem vi husker best her er Heide Valle, «Dinka» Almås og Emil Engelsen. Engelsen var nok den stiligste og var også en klypper å steppe.

Spell en «Rørospols» da gutter!, sa Hans Dahlum og det kunne han bedre enn de fleste.

9. november feirer Trekkspillklubben 25 år så da blir det nok en annen dans.