- Mer støtte til danseband

Kulturforsker Georg Arnestad vil vri statlige støtteordninger over fra «elitekulturen» til de mer folkelige kulturformer - som gammeldans, folkemusikk og danseband.

ANN CHRISTIANSEN - ann.christiansen@aftenposten.no

Folkelig kultur. - De folkelige kulturuttrykk må tas mer på alvor, sier Georg Arnestad, forsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Han mener at institusjonene - først og fremst teatrene - er for mye i kulturpolitikkens sentrum.

Arnestad har skrevet artikkelen «Tilbodet veks, etterspørselen stagnerer» i en bokserie utgitt av Forskningsrådet og Høyskoleforlaget. I denne serien har 30 forskere skrevet hver sin artikkel, som innspill til den kommende kulturmeldingen.

- Konklusjonen i min artikkel er at det har vært en sterk vekst i det statlig finansierte kulturtilbudet i Norge, mens etterspørselen etter denne kulturen i liten grad har holdt følge med veksten, sier Arnestad, som mener det er på tide å ta en debatt om konsekvensen av at «staten pøser penger inn i et statlig finansiert kulturliv der etterspørselen ser ut til å stagnere».

Samme besøkstall

Og det er altså teatrene han først og fremst sikter til. Forskeren viser til at institusjonsteatrene har omtrent de samme besøkstall i dag som for 30 år siden - til tross for at antallet institusjoner som er finansiert helt eller delvis av staten, har økt fra 10 til over 20 og at antallet teaterforestillinger har økt med 66 prosent.

Når folk likevel sier at de går mer i teater i dag enn før, har det sammenheng med den sterke veksten i teatertilbudet utenfor institusjonene; som privatteatre, amatørteatre og spell, hevder han.

- Men i Oslo går institusjonsteatrene så det suser for tiden?

- Ja, jeg hører det. Men tallene viser at det ikke er flere som går i teater i dag enn for 30 år siden, og det må være et tankekors. Tankekors nummer to må være at hovedingrediensene på institusjonsteatrene i Oslo er musikaler og revyer, sier forskeren.

Pop og viktig

Hans hovedbudskap er at man i den statlige kulturpolitikken bør ta mer hensyn til populærkulturen, fordi denne markedsfinansierte kulturen er en viktigere del av livet vårt i dag enn på 70-80- tallet. I dag etterspør folk pop-musikk, kino, film og TV, påpeker han.

- Tilbudet er blitt mer differensiert. Det er en del av forklaringen på at etterspørselen etter den tradisjonelle institusjonskulturen går tilbake, sier Arnestad, som mener at teater- feltet kan ha noe å lære av de grep som er gjort for å endre filmstøtten.

- Mer prosjekt-støtte

Han skrev sin artikkel før scenekunstutredningen ble lagt frem i fjor, men er enig i enkelte av synspunktene der.

- I likhet med flere kulturforskere har jeg forsøkt å ta til orde for at den økende del av støtten bør frigjøres fra tradisjonelle institusjoner og over til prosjekt- og program-finansiering, sier forskeren, som ønsker en diskusjon om dette i forbindelse med den kommende kulturmeldingen, og at det statlige ansvar for et godt og variert kulturliv er i pakt med publikumsinteressen.

Til forsiden - Tilbake til artikkelen