Verdensmusikk fra Bergen - Fliflet/Hamre

Alle foto: © fo2:2re

Bergensduoen Fliflet/Hamre introduserte seg selv som to middelaldrende menn som til dels konserterer for å forsøke å holde liv i sine familier, og delvis for å spille for et interessert publikum. Konsertkalenderen er stram med mye reisevirksomhet både til inn- og utland, men de skal vel ikke beskyldes for å ha inntatt hovedstaden i Norge så altfor ofte. Gledelig var det derfor da vi observerte at duoen skulle ha konsert på Kampenjazz i Oslo 15. februar 2006.

 

   

 

   

  Ole Hamre - slagverk, perkusjon, melodika, hamrofon og vokal       Gabriel Fliflet - trekkspill og vokal  

 

Det vesle lokalet ble brått smekkfullt. Scenedekorasjonene fortalte at her kunne vi nok vente oss litt av hvert. Scenegulvet var dekket med et teppe av typen ”persiskmønstret”. I et hjørne stod en gulvlampe med lampeskjerm á la tante Olga fra 1960-tallet. Et desperat forsøk på å gjøre det hjemmekoselig tenkte vi. Scenevante og trygge på omgivelsene hadde de publikum med seg fra fra første minutt. Gabriel Fliflet, trygt plassert på en kontorstol i hjørnet sammen med gulvlampen og med trekkspillet på magen, ledet oss humoristisk og tørrvittig gjennom konserten fra nummer til nummer. Ole Hamre trakterte det meste av slagverk. Kast for all del ikke de gamle elokserte kjelene og grytene du måtte ha arvet etter tante Olga heller. Ved å legge slike opp ned på et bord, forsøksvis i skalarekkefølge, får man vips et flott instrument – ”hamrofonen” – som muligens ikke mange andre enn Ole Hamre klarer å spille på.

Undertonen i deres musikk er balkansk folkemusikk og glade Tex Mex-toner, ingen enkel musikk å spille verken rytmisk eller teknisk. Lokalpatriotiske som de er, forsøker de å få til en Bergensk vri på det meste. De deltok en gang under Bergen tangofestival hvor det sier seg selv at de følte de måtte bidra med en tango. Resultatet ble ”Relativ tango” – ”Ein stein hit og Einstein dit” – som de klarte å lure inn i et jødisk tema.

 

   

 

   

  Fliflet - humørfylt og begeistret for publikum       Hamre hamret på hamrofonen  

 

Ellers forsøkte de å presentere oss for kresen trailermusikk fra Sør-Serbia som for all del ikke må forveksles med trailermusikk fra Nord-Serbia. Vi går ut i fra at trailersjåføren i dette tilfellet ikke kjørte av veien til tross for halsbrekkende løp på trekkspillets klaviatur og Hamres innlevelse med trommestikker i hendene.

 

Selvsagt kom vi oss ikke unna en spesielt ivrig tolkning av ”Jeg tok min nystemte..”, med for anledningen Tore Bruvoll som gjestegitarist. Bruvoll var også med på ”Røysekatt, røysekatt” som er en barnesang fra Indre Sogn med nedre aldersgrense 18 år.

 

Hamre demonstrerte i en enmannsversjon med sine steppesko en spesiell folkemusikktradisjon man har for militaristiske barn i Bergen – buekorpsene. Vi våger å påstå at på samme måte som de er alene om den unike ”hamrofonen”, tror vi at det i alle fall ikke eksisterer mer enn én ”uff-boks”. Ideen kommer opprinnelig fra Frode Alnæs som under Tahitifestivalen i Kristiansund har samlet og tatt opp nordmørske klagelyder. Hamre hadde satt sammen dette til en liten digital klage-rap.

 

Av andre egen komposisjoner framførte de en ekte ”lunter” (ikke gangar eller springar) der inspirasjonen til denne oppstod i et stresset øyeblikk. Det går faktisk an å være avslappet og stresset på én gang.

 

   

 

   

  Gjestegitarist Tore Bruvoll med sin nystemte       ...gitar (les: sitar).....og sang  

 

Har du lurt på hva skolens bass-xylofonen vi brukte i 5. klasse kan benyttes til, fikk du kanskje svaret her. Vakkert akkompagnert av Fliflet på trekkspill tryllet Hamre frem toner fra nylaget folkesamtidsmusikk fra Finland – ”Kejdas” som betyr oase - opprinnelig skrevet for syv musikere.

 

Livlige toner fra San Antonio i Texas ”El gallito”, ble avløst av toner fra sumphelvetet i Louisiana – ”Be for meg og frels min sjel”.

 

Et begeistret publikum fikk klappet seg til et ekstranummer, men nøyde seg slett ikke med det. Tidligere på kvelden hadde Hamre brukt trommestikken som dirigentstav og syntes tydeligvis at publikums unisone tolkning av ”Mellom bakkar og berg” i a capellasang låt brukbart. Siste konsertnummer ble dermed ”Ut mot havet” - som vi selv måtte synge med Hamre som dirigent........

 

   

 

  Duoen hadde også en hilsen til Åland hvor de visstnok heller ikke er helt upatriotiske. Gabriel Fliflet er faktisk født på Åland ettersom dette var hans mors høyeste ønske - av en eller annen grunn. "Vem kan segla" ble derfor fremført som en egen hyllest til jordmødre - med trekkspill og ekte bekken!   

  Ole Hamre "stemmer" bekkenet med passe mye vann          

 

   

 

   

  Dette bildet må ikke tas ut av sin sammenheng...;-)       Musikk kan skapes på det meste....