Fra kirke til kro - trekkspill i hovedstaden

- Og, hadde vi dessverre ikke vært opptatt på annet hold, så kunne vi faktisk også avsluttet uken med ikke bare å høre ytterligere en tredje helt forskjellig genré - men kunne også ha danset til tonene fra trekkspillet. Lørdag var det nemlig folkedanskveld med Husk Gammeldans-orkester i Nordahl Bruns gate.

En helt vanlig trekkspill-uke i hovedstaden ...

Fra kirke til kro - fra Bach til Brecht ...

Trekkspill en ganske alminnelig høstuke i hovedstaden

Trekkspillmusikk... Så lenge det finnes minst tré trekkspillere i verden, er det et uuttømmelig tema som alltid vil skape diskusjon. Men uansett - vi synes det er en svært positiv opplevelse å oppdage at vi en 'helt tilfeldig' uke i Oslo kan gå på konsert to dager i trekk i der trekkspillet er et sentralt instrument i musikken som framføres. Slik som vi gjorde midt i en mørk og guffen november måned i hovedstaden. Og samtidig som det var to svært forskjellige settinger og ikke minst helt forskjellig publikum (unntatt oss) var det fascinerende å kunne konstatere at trekkspillet var absolutt like naturlig begge steder.

Alle foto og tekst: © fo2:r2 og © trekkspill.no

Først til kirken - Akershus Slottskirke

Gamle Akershus Festning med slottskirken - en modell


			"Dextra Musica" - som er et datterselskap av Sparebank-stiftelsen DnB Nor, støtter talentfulle norske musikere ved å kjøpe inn verdifulle unike instrumenter som disse musikerne får lov å låne for å utøve sin musikk med. Akershus Slottskirke har sammen med Teie Hovedgård i Tønsberg vært konsertstedene i Dextra Musica-serien høsten 2008. Denne november-konserten var det fiolinisten Atle Sponberg og cellisten Øystein Birkeland som representerte Dextra Musica. Med seg til denne konserten hadde de valgt Frode Haltli på akkordeon, og et spennende reportoar sto på programmet. Øystein Birkeland presenterer her innledningsvis sin cello, bygget av Franscesco Ruggieri, . Cremona, fra året 1680.

Det første stykket på programmet ble i stedet for den annonserte innledningen med Piazzolla og tango, en original sammenseting til en suite av tre komposisjoner og særdeles forskjellige musikk-uttrykk. Bestående av Philip Glass: "Metamorphose I", "Sonate nr. 1 i G-Dur for Viola da Gamba og Cembalo" og 1. og 2. sats fra "Trio for violin, cello og accordion" av Bernhard Cavanna, gikk det fra den stilleste og váreste pianissimo og barokke toner til de heftigste bue- og belgføringer i vårt eget århundres samtidsmusikk.

Atle Sponberg sitt instrument er bygd av G. Rocca, Torino, fra 1850.

Dernest hadde Frode fått den ære å få lov å presentere sitt instrument. Dextra Musica har valgt kun å investere i strykeinstrumenter, slik at det var ikke uten munterhet i forsamlingen at Frode kunne fortelle at hans trekkspill - eller akkordion " ... er en Massimo Pigini fra 2004 " - Sammenlignet med instrumentene til hans medmusikanter var alderen diamentrale motsetninger - men det er da også antall deler i instru-mentene - ca 9000 enkeltkomponenter i et konsertspill med melodibass. Den eneste fellesnevner er kanskje at alle er bygd i Italia ...

Fullstendig til sin rett kom trekkspillet i det etterfølgende stykket, "Silenzio for bayan, fiolin og cello" av russerinnen Sofia Gubaidulina (f. 1931) - spennende original-musikk skrevet for trekkspill.



					Dyp konsentrasjon



	Etter pause og "Sonate for fiolin og cello" av Maurice Ravel, gikk det mot en lyttermessig noe mindre krevende genré, og musikk av for flertallet av våre lesere sannsynligvis noe mer kjente komponist Astor Piazzolla.				I denne delen fikk vi høre Piazzolla's "Soledad", tango-valsen "La Partida" og "Lieber-Tango", og da publikum forlangte ekstranummer, avsluttet trioen meget populært mottatt med Piazzolla's "Oblivion".

Så til kroen ...:

Josefine Vertshus - Music for a Weill

I programmet for høstens visekvelder på Josefine Vertshus var satt opp "Music for a Weill" - Tora Augestad med Stian Carstensen på trekkspill - og trolig flere av sine andre instrumenter.

Ved ankomst ble vi i garderoben høflig spurt om vi hadde observert plakaten utenfor, at det dessverre ikke var Carstensen som ville akkompagnere.

Stian Carstensen hadde tidligere på dagen måttet melde pass og lå hjemme på Eidsvoll i influensa og sterk feber. Til å erstatte ham måtte det til tre mann, Espen Leite på trekkspill, Martin Taxt på tuba og Pål Hausken på trommer.

Den observante av våre lesere vil huske at vi tidligere har hatt en artikkel fra konsert med Tora Augestad på Parkteateret - i 2005, hvorfra vi også nå finner Taxt og Hausken, dengang i tillegg Mathias Eick på trompet, og Stian Carstensen.

Imponerende nok hadde de på det ekstremt korte varselet greid å hente inn Taxt og Hausken samt Leite som standin for Stian Så selv om de introduserte at programmet nok kunne ta litt andre retninger enn den planlagte 'originalen' - så visste vi på forhånd at det ville bli en spennende konsert.

Fra første tone grep Tora sitt publikum og trakk oss rett inn i den magiskmystiske stemningen omkring Kurt Weill og hans liv og musikk, med hans mange tonesatte stykker til Berthold Brecht's tekster.



	Det er ikke bare bare å steppe inn i Weills musikk på få timers varsel. Men Espen løste oppgaven som den meget dyktige musiker han er.				Pål Hausken - scenemessig litt på sidelinjen, men så avgjort ikke lydmessig

Kari Svendsen som en av de tre lederne for Josefine Visescene var strålende fornøyd med utfallet av en uheldig omstendighet - og en meget respektabel innsats fra Espen Leite.