"Dragspel på vårt sätt "

- trekkspillere på Liseberg

Taubescenen

9.-10. august 2008

Copyright © 2001-2008 

Det går opp og ned her i livet – også i fornøyelsesparken Liseberg i Göteborg, Sverige.  Når man har kjørt seg mett på karuseller og berg- og dalbaner har Liseberg også alternativer til dem som vil roe litt ned med musikalske innslag fra en av scenene. 9.-10. august 2008 var det ”Dragspel på vårt sätt” som stod på programmet på Taubescenen. Den svenske trekkspilleren Pierre Eriksson hadde hatt en finger med i prosjektet og samlet trekkspillere fra Norge, Sverige og sågar Italia.

De inviterte meget habile trekkspillerne stod for hver sine og således ganske ulike konserter. Lørdag var det Kjell Harald Langhaug fra Norge, Renzo Ruggieri og Mario D’Amario fra Italia samt Lars Karlsson Duo (Lars Karlsson og Thomas Andersson) fra Sverige som fikk entre scenen. Mario D’Amario ble ”verdensberømt” i Norge, da han under VM på trekkspill i Asker snudde trekkspillet opp ned og fortsatte på sin Tico Tico-framføring.

Søndag ettermiddag var det Jörgen Sundevist Duo (Jörgen Sundeqvist og Lena Sundeqvist Rist-Larsen) som var først ut. Svenskfødte Jörgen giftet seg med norske Lena på selveste 17. mai (Norges nasjonaldag). De kan derved karakteriseres som ”internasjonale”, og de åpnet med en spansk vals av en fransk komponist i et tysk arrangement framført på et amerikansk og et italiensk trekkspill. Vi fikk høre komposisjoner av bl.a. Edvard Grieg (Norsk dans nr. 2), Anatoly Shalayev, Pietro Frosini og Eric Öst - også på violin, da Lena er en av ganske få som trakterer begge instrumenter på en utmerket måte.

Pierre Eriksson (f. 1974) hadde med seg ”husbandet” som komp bestående av proffmusikerne Rolf Jardemark (gitar), Peter Milefors (trommer) og Bo Bengtson (kontrabass). Pierre er en meget skolert musiker, men også entertainer på heltid og begynte å spille trekkspill som 3-åring. Vi ble også noe fascinert av alle de svarte diskantknappene som var samlet og plassert på nedre del av trekkspillet – bunnfall? Hans tolkning av ”Four Brothers” var med på repertoaret og fine melodiske tolkninger av mye annet kjent stoff for jazzelskere. Et regnvær, som aldeles ikke var bestilt, satte naturlig nok en viss demper på publikumsoppslutningen, men selv ikke ”Humlens flukt” fikk de som trosset regnet til å ”stikke av ”.

Paraplyene var fremdeles innen nær rekkevidde da det var Bengan Jansons (f. 1963) tur senere på kvelden. Han benyttet seg også av ”husbandskompet”, og også han er en riktig entertainer med sitt 37-tangents pianospill. Noen husker kanskje duoen ”Kalle & Bengan” som går tilbake på hans samarbeid med Kalle Moreaus. Publikum fikk jazz, show og folkemusikk i skjønn blanding. Lars Karlsson, som hadde hatt sin konsertforestilling dagen før, brant tydelig etter å få være med på et nummer. Valget falt på en melodisk vakker polska i et moderne arrangement med Bengan på trekkspill og Lars på sin knallrøde torader.