Konsert på Norges Musikkhøgskole

Sergej Tchirkov

2. mars 2014

Alle foto og tekst: © fo2:2re  og © fo2:trekkspill.no

Copyright © 2014

                                                                                                                                                                

 

Les mer om Sergej Tchirkov

 

Norges Musikkhøgskole (NMH) i Oslo hadde første helgen i mars internasjonalt besøk. Den russiske trekkspilleren Sergej Tchirkov (f. 1980) er tilknyttet en egen avdeling for samtidsmusikk ved Moskvas musikkonservatorium. Lørdagen holdt han dermed en åpen mesterklasse på NMH i nettopp samtidsmusikk. I tillegg til undervisning er han svært aktiv på konsertfronten, og han har samarbeidet med komponister som Pierluigi Billone, Ivan Fedele, Helmut Oehring, Klaus Lang, John Palmer, Hanna Eimermacher, Dieter Schnebel og Sergej Newski.

 

Søndag ettermiddag holdt han konsert i Levinsalen på NMH. Under denne konserten presenterte han sentrale soloverker fra sitt repertoar. Ingen av verkene var tidligere framført i Norge, med unntak av ett.

 

       

De utvalgte komposisjonene var av nyere dato – det «eldste» fra 1995 og det nyeste fra juni 2013. Samtidsmusikk er krevende både for den lyttende og utøvende part. Foran hvert stykke forsøkte Tchirkov å gi publikum mest mulig informasjon for å få en fin opplevelse. Slike komposisjoner gir utøveren mange utfordringer ved å måtte tolke kompliserte notasjoner, ikke bare noter, som skal formidles til musikk. I komposisjonen «Mechanica» (2012) er temaet at lydene blir laget PÅ trekkspillet og ikke fra stemmene i instrumentet. «CHORDS» fra 2013 har melodien gjemt i akkordene og lød ganske spennende. Det aller nyeste stykket var «The Circles of Moray» fra desember 2013 skrevet av en ung komponist fra Khazakstan. Her kunne man faktisk høre hvordan musikken beveget seg i sirkler. «Mani Stereos» (2009) av Pierluigi Billone fra Italia lød både ekstremt stille eller ekstremt høyt. Publikum fikk også oppleve John Palmers «Drang» (1999) som innehar kombinerte elementer som lyden av belgluft og den menneskelig røst .

 

Konserten markerte avslutningen på den åpne mesterklassen på NMH dagen før, og foreningen «Ny Musikk» fant den såpass interessant at de ønsket å stå som medarrangør. Også denne formen for musikk har et ”smalt publikum” og det er jo ganske representativt for ulike former musikk fremført på trekkspill som soloinstrument. Det fine er jo da at ”alle” kan finne den musikkformen man liker og lytte til den med stor glede og ”alle” behøver jo ikke å like ”alt”. Uansett er det beundringsverdig hvor mange gode instrumentalister det finnes på vårt kjære instrument, uansett om det har flere oktaver tilgjengelig i begge hender eller om det er diatonisk med to rader og bare et fåtall basser. Det unike med trekkspillet er at det er så allsidig , og det er vanskelig å finne et instrument som har så mange fundamentalt ulike varianter. Uansett har de til felles en belg "på midten" og kan da med rette kalles trekkspill...