Los Osos Polares - tangokvintett

9. august 2015

Alle foto og tekst: © fo2:2re  og © fo2:trekkspill.no

Copyright © 2015 

 

Hellviktangen kulturhus

 

Søndag 9. august var det mer enn bare sommerstemning som lokket folk til Hellviktangen på Nesodden i Oslofjorden. «Los Osos Polares»  har i år vært på sommerturne med konserter i Alvdal, Hamar, Lillehammer, Nesodden, Kongsvinger, Elverum og med Grand Finale i Storstuggu på Røros. Vi må innrømme at vi etter søk på Google translate fant ut at Osos Polares betyr isbjørn på spansk. De synes selv at dette var en passende navn på en norsk gruppe som forsøker å formidle varm og temperamentsfull argentinsk musikk. Kvintetten består av Ingrid Nyhus (vokal), Rannveig Ryeng (fiolin), Åsbjørg Ryeng (bandoneon), Håkon Magnar Skogstad (piano) og  Ole Herman Schøyen Sjölin (kontrabass), og er dermed et autentisk argentisk tangoorkester som krever at man har med minst ett bandoneon i besetningen. De startet opp i 2009 og er godt skolerte hva gjelder musikalsk bakgrunn. Åsbjørg Ryeng avsluttet sitt kandidatstudie i mai ved Norges Musikkhøgskole med Bacheloreksamen og eksamenskonsert på det ikke så rent kompliserte instrumentet – bandoneon. Bandoneonet ble oppfunnet i 1855 av tyske Heinrich Band (1821-1860) og var opprinnelig tenkt å fungere som et transportabelt kirkeorgel, men havnet fort i et noe annet miljø på bordellene i Argentina. Åsbjørg hadde en liten demonstrasjon av hvordan knappesystemet på instrumentet fungerer – eller helst kanskje mangel på system.

 

Los Osos Polares

 

De åpnet med signaturmelodien fra tangooperetten «Maria des Buenos Aires»,  «Yo soy Maria», komponert av Astor Piazzolla (1921-1992) og tekster av Horaci Ferrer (1933-2014). Dernest fulge en noe eldre komposisjon fra 1941 av Anibal Troilo (1914-1975) som handler om å se på livet. Piazzolla innledet etter hvert et samarbeid med den surrealistiske poeten Ferrer. «La última grela» var den første tangoteksten Ferrer skrev og handler om en prostituert som er døende. «Almagro» handler om hjemlengsel. «Chiquilin de Bachin» kom til etter en selvopplevd  hendelse av Piazzolla og Ferrer på en restaurant, der den lille, fattige gutten fra bydelen Bachin etterlot seg spor hos dem begge.  Vi fikk også hører mer av Troilo, som forøvrig ble etter hvert ble kalt «tjukken». Sebastián Piana og Cátulo Castillo skrev «Tinta roja» (rødt blekk) som handler om om komme tilbake til barndommen. Når ingenting er som før kan man bli både opprørt og trist.

 

Åsbjørg Ryeng

 

Duett - Ingrid Nyhus og Åsbjørg Ryeng

 

Etter en kort pause åpnet Åsbjørg og Ingrid med en duett – «Los mareados» av Piazzolla som betyr «de svimle». Et elskende par har kun én natt til rådighet før de skilles ad. Dette var forøvrig kveldens eneste nummer som ikke var arrangert av pianisten H. M. Skogstad, men av Per Arne Glorvigen. «Felice» ble så fremført instrumentalt. «Oblivion» av Piazzolla/Ferrer har også blitt en signaturmelodi som handler om glemsel, minner og håp. I 1956 skrev A. Troilo «La ultima curda» som oversatt betyr «den siste fyllekula». Man kan jo lytte til musikken og tenke seg hvordan den endte. For øvrig er jo titlene de benyttet ganske underfundige – ikke minst Piazzollas «Ballade for en gal».

 

Los Osos Polares fikk stor applaus av et imponert publikum. Ekstranummeret vi fikk servert denne kvelden ble «Azabache» av Enrique Francini & Héctor Stampini med tekst av Homero Expósito.

 

Det fantes også tangodansere blant publikum som ikke kunne la være å prøve noen trinn ute på gangen..

 

Bandoneonet - et ikke så rent lite komplisert instrument

 

 
Fascinert publikum...    

 

Hellviktangen kulturhus by night...

 

En vakker kveld for tango...