Bakgårdskonsert - Fredholms trio

24. august 2017

Alle foto og tekst: © fo2:2re  og © fo2:trekkspill.no

Copyright © 2017 

 

>> Bildereportasje fra trioens 'Bakgårdskonsert' i 2015

 

Etter at publikum i år har fortært i alt over 750 Totenkringler, var det for tredje året på rad invitert til bakgårdskonsert i Herman Foss' gate 18 i Oslo! For Totenkringler og kokekaffe er en særdeles viktig del av konsertkonseptet for trioen som består av Evald Fredholm (sang), Ole Nilssen (trekkspill) og Elin Christensen (fiolin).

 

Værgudene var ikke helt på deres side denne torsdags kvelden i august, men med presenning, pledd og bålpanne var det fullt mulig å overleve som publikum i alle fall, og regnets taktfaste rytme tok dessverre ikke mange pauser.

 

 

Trioens «spesialitet» er lettbeinte viser fra Hedemarken og de er kjent for sine Prøysentolkninger.  De går heller ikke av veien for påskudd til å framføre «svisker». Siden Egil Monn-Iversen gikk bort  tidligere i år, ble det en anledning til å markere dette ved åpningsnummeret denne kvelden med ‘Vise for gærne jinter’ - tekst av Alf Prøysen og musikk ved Monn-Iversen. Neste nummer handlet om mere ‘gærne jinter’, for det er sjelden å høre tekst til ‘Fjelltrall’ som vel er Egil Storbekkens mest kjente tussefløytelåt. Den triste ‘Lomnæsvisa’ var visstnok den som Prøysen var mest glad i, og trioen hadde valgt ut Birgitte Grimstads versjon. Fiolinen og trekkspillet fikk virkelig boltre seg i ‘Store ree-valsen’ som kan karakteriseres som Mjøsmusikk i wienerstil  der man ser for seg ballsaler på storgardene på Hedemarken.

 

Evald Fredholm (sang), Ole Nilssen (trekkspill) og Elin Christensen (fiolin)

 

 

 

Minst én revyvise pleier å være med når Fredholms trio holder konsert. Om man lytter nøye til teksten i ‘Hvor er min kone?’ er undertonen ganske trist, men latteren satt løst hos publikum når Elin Christensen bød på seg selv og brøt ut i sang som ‘kona’. Det hele ble roet ned med bare instrumentalt fiolin og trekkspill i ‘I ensomme stunder’ av Ole Bull. Før Totenkringle og kokekaffe kunne inntas i portrommet fikk vi høre ‘Å, æ kjinnen ein kar’ av Egil Monn-Iversen.

 

 

 

Etter pausen var det nok en vise med underfundigheter om kjerringer. I Vidar Sandbecks ‘Gull og grønne skoger’ gjeld det å stelle pent med kjerringa. Oddvar Nygaard er mest kjent for gammeldansmusikk, men har også komponert tango som tok seg fint ut på fiolin og trekkspill. Ettersom Elin er spesielt svak for Paganini, hadde hun også denne gangen klart å lure inn et stykke med fiolintriller.

 

 

 

Evald er flink til å formidle tekster, og i barnevisa 'Eventyr' skildrer dikteren Alf Prøysen en gutt som er i ferd med å dø. I det første verset hører vi at gutten Karl ligger med høy feber, mens slekta kommer på et siste besøk. De snufser og griner og syns det er fælt at han skal dø. Men Prøysen beskriver Karls død på denne måten: ‘Da kom det ei hæinn som var varsom og sval, «Du ska vara med meg, du», sa dauden.’

 

 

 

I Prøysens eneste revyvise kalt  ‘Det ændre’ skildrer han dilemmaet om man velger det ene, så er ofte det andre bedre. Han kunne fire grep på gitaren og kom langt med det, kunne Evald fortelle. Spilte han i D-dur skulle den kanskje heller gått i G-dur...

 

Kveldens ekstranummer falt på ‘Baksælan’ som muligens ikke er av de meste kjente visene til Prøysen.

 

Dermed var det slutt på konserten – og jammen også slutt på regnet – i alle fall for en liten stund denne kvelden...

 

Totenkringler - dette har de virkelig dreisen på :-)

 

En "heldig" utvalgt, strategisk plassert, publikummer ble lært trikset med å utføre tømming av presenningstak for vann med paraply...