Nygaardfestivalen
25.-27. august 2023
"Toradertrioen frå Hallingdal 50 år"
Alle foto og tekst: © fo2:2ne og © fo2:trekkspill.no
|
Nygaardfestivalen 25.-27. august 2023 "Toradertrioen frå Hallingdal 50 år"
|
|
|
|
Alle foto og tekst: © fo2:2ne og © fo2:trekkspill.no |
|
FAKTA: Startet med 3 stk. på torader – Thorleif Stave, Oddvar Fingarsen, Ola Rygg. Jostein Sørbøen kom med fra 1977 og Tore Løvgreen fra 1980. Kompet på de første platene var hentet fra hovedstaden: Jan Erik Kongshaug (gitar) og Håkon Nilsen (bass)
Har gitt ut 5 plater: 1975 - «Toradertrioen frå Hallingdal» - debutalbum 1976 - «Takk for sist» - vant også Spelemannprisen 1976 i klassen folkmusikk/gammaldans 1978 – «På fest med Toradertrioen» 1979 – «Me dreg i gang att» 1981 – «Uppatt og atte» |
 |
|
Jubilanter - Toradertrioen frå Hallingdal: Foran f.v. Oddvar Fingarsen, Thorleif Stave, Jostein Sørbøen, Tore Løvgreen. Komp. bak: Terje Tandberg (bass) og Jostein Fingarsen (gitar) |
|
«Toradertrioen frå Hallingdal» – eller også bare kalt «Toradertrioen» - har i år 50 års-jubileum. Det ble starten på «toradersjokket», og det satte i gang et «toraderhysteri» ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark. Det var således en fin anledning å markere jubileet deres under Nygaardfestivalen på Rudi gard i Sør-Fron der de nettopp var invitert som hedersgjester med en dertil skikkelig festkonsert lørdag kveld med musikalske innslag fra flere. Det var også satt av tid til en egen programpost «Formiddagsdans med Toradertrioen frå Hallingdal» der vi fikk høre litt mer av historien. Til sammen har de solgt over 120.000 eksemplarer av de 5 platene de har gitt ut. I miljøet rundt det nystartede «Aal Spel- og Dansarlag» var det kraftig aktivitet i begynnelsen av 1970-årene. Munnharpespiller, danser og senere Stortingsmann Hallgrim Berg, var en av de som ivret sterkt for å blåse nytt liv i durspilltradisjonen i bygda. Det var mange, både eldre og yngre, som spilte torader. Ut av dette miljøet var det at «Toradertrioen frå Hallingdal» dukket opp. Oddvar Nygaards kvintett fra Gudbrandsdalen hadde 10 år tidligere slått kraftig igjennom på landsbasis med sin gammeldans i slåttestil. Gammeldansorkestre rundt om i landet startet opp med den besetningen som fortsatt gjelder i dag – trekkspill, fele, bass og gitar. Alt var med andre ord lagt til rette for noe nytt og friskt, men ingen kunne vel forutse at dette skulle skje i form av et landsomfattende «toradersjokk». |
 |
| Thorleif Stave åpnet jubileumskonserten med et solonummer. |
|
Thorleif Stave åpnet festkonsert med et solonummer - en springar - som er starten på tradisjonsmusikken. Han var en av de tre karene med «normale» jobber som i løpet av kort tid ble rikets nye durspillkonger. Thorleif Stave var banksjef og bonde, Ola K. Rygg var lensmannsbetjent og Oddvar Fingarsen var pelsdyrrøkter. I løpet av kort tid ville både radio, fjernsyn og uttallige aktører over hele landet, og også i Sverige, ha tak i disse karene. Plateinnspillinger fulgte på rekke og rad. Så skjedde det endringer. Lensmannsbetjenten på Ål, Ola K. Rygg, rykket etter hvert opp til lensmann og det ble vanskeligere å kombinere livet som omflakkende spillemann og helgevakter som lensmann. Toraderen måtte dermed settes på hylla for en tid. Ikke så veldig lenge etterpå ble Jostein Sørbøen spurt om å være med og han trengte ikke veldig lang betenkningstid. Etter hvert kom også Tore Løvgreen inn i orkesteret. |
 |
| Toradertrioen frå Hallingdal: Foran f.v. Oddvar Fingarsen, Thorleif Stave, Jostein Sørbøen, Tore Løvgreen. Komp. bak: Terje Tandberg (bass) og Jostein Fingarsen (gitar) |
|
Neste nummer i konserten ble «Holingen», en reinlender tilpasset deres stil fra den første plata. Festkonsertens repertoar var for øvrig kjent stoff for de fleste av publikummerne og et representativt utvalg av låter de har spilt opp igjennom tidene. Toradertrioen spilte på de fleste ungdomshus i Gudbrandsdalen på 1970- og 1980-tallet. Den første platen smalt i boks på 4 timer. Det er ganske spesielt og meget godt gjort, men det hadde sin naturlige årsak til at karene som bodde i byen hadde påtatt seg dansespilling på kvelden. De hadde heller aldri spilt med komp. De møtte kompet sitt i studio. Første låt på plata gikk veldig bra til å være ilddåpen. Håkon Nilsen på kontrabass og Jan Erik Kongshaug på gitar var komp den første tiden. Den første plata ble nominert til Spellemannpris. De fikk ingen pris for denne, men året etterpå kom det ny plate som de kalte «Takk for sist». Denne ble også nominert og det ble Spellemannpris. Navnet på plata var tittellåta «Takk for sist» - en polka av Oddvar Fingarsen. |
 |
|
Så skjedde det at Toradertrioen ble invitert som lørdagsgjester i selveste Dagsrevyen. Karene reiste innover og møtte opp i resepsjonen. Frank Dehli var verten i dette innslaget. Da de møtte Dehli i resepsjonen og ble de litt på tuppa. Thorleif gikk fram og presenterte seg som «Thorleif Stave». Nestemann var Ola K. Rygg og han presenterte seg også som «Thorleif Stave» og kunne ikke si noe annet enn «nei, forresten…» Toradertrioen stakk ofte innom Oddvar Nygaard på kaffe når de var på de trakter på spilleoppdrag. ON var også flere ganger i Hallingdal med kvartetten sin. De tror at et av de siste oppdragene kvartetten hadde var på Folkemusikkdagene på Ål. (Da var forresten Tore Løvgreen gitarist i orkesteret.) En sommerdag gikk Thorleif i postkassa si og fant et brev fra Oddvar Nygaard. Sammen med brevet fant han også et noteblad på en helt ny reinlender som ON hadde tilegnet Toradertrioen – «Helsing frå Oddvar Nygaard». |
 |
|
Trioen har hatt flere ulike komp.sammensetninger gjennom tidene, men de siste årene og pr i dag har det vært Terje Tandberg på bass og Jostein Fingarsen på gitar. I tillegg til Spellemannpris ble det både gull- og sølvplater. Det var ganske artig på den tiden å se Dagbladlisten (det som senere ble VG-lista) over meste solgte plater. Der lå Toradertrioen i det øvrige sjiktet sammen med internasjonale stjerner i helt andre genre. Det var en popularitetsbølge. Det å bli «kjendiser» kunne få litt forskjellige utslag. En predikant reiste rundt til barnehagene i Ål og hadde med seg gitar. Han spurte en gang om ungene hadde et ønske sangønske. Da var det en småtass som sa «kan du ta en av Toradertrioen?» Trekkspilleren Aage Sogn drev i mange år bensinstasjon på Dokka. Dette var på en tid det ble solgt musikkassetter på bensinstasjonene. Aage Sogn hadde et stort stativ med et rikt utvalg. En dag kommer det en kar inn som står og blar og blar i kassettstativet og leter lenge og vel. Så kommer han bort til Sogn og spør om han har denne kassetten med «Bordellmammas visor». (En pornografisk plate som kom ut i 1968 og vekket både avsky og nysgjerrighet.) Nei, han Aage hadde ikke det. «Neivel, men har du den siste av Toradertrioen, da?» spurte mannen. Avslutningsvis fikk vi høre valsen «Blåreven» av Thorleif Stave, samt reinlenderen «Uppatt og atte» fra det siste albumet med samme navn fra 1981 før gruppen ble oppløst. |
 |
| Formiddagsdans med Toradertrioen frå Hallingdal |
 |
| Hallgrim Berg (t.v.) og Ola T. Stave |
|
Hallgrim Berg var også tilstede på festkonserten og fortalte om noen flere hendelser rundt den populære trioen. Durspilltradisjonen måtte fram igjen, da den nesten hadde blitt borte. H. Berg fikk med seg noen til å lage et 45 minutters program i fjernsynet på Liatoppen fjellstugu den gangen det bare var en kanal slik at «alle» måtte se det. Det spredte seg som en farsott i beste sendetid over hele landet, og det ble starten på durspillrenessansen i Norge. Berg hadde butikker og radio-og fjernsynsforretninger på Ål og Geilo på den tiden og solgte mye toradere. Han forsøkte hjelpe trioen med platekontrakt og finne et dertil egnet forlag. De forsøkte seg først hos Plateforlaget Mai-forlaget som var for radikal, progressiv musikk, og burde passe småkårsfolk og rallarmusikk fra den tid de bygde Bergensbanen. Trioen presenterte seg - den ene var banksjef, den andre lensmann og den tredje må vel være prest, da ble det sagt. «Ut herfra – dere passer ikke her!» Forlaget trodde de var skikkelig proletære, men det var de jo altså ikke. De forsøkte seg deretter hos plateselskapet Talent Produksjon A/S (etablert i 1972). Direktør var Arve Sigvaldsen (som for øvrig 26. august 2023 (samme dag som festkonserten) fikk Kongens fortjentsmedalje). Dette plateselskapet var midt blinken. Det var gutter som var forberedt. T. Stave kom inn til den første plateinnspillingen og hadde alle låtene listet opp i riktig rekkefølge slik det skulle være på plata. Ettersom det var deres første innspilling og de ble mer varme i trøya underveis, mente plateselskapet at side 2 var bedre enn side 1. De foreslo derfor å bytte side 2 til side 1 for platekundene lytter til den siden først ble det sagt. Orkesterleder Kjell Karlsen ringte Berg ofte og diskuterte musikalsk kvalitet. Han hadde hørt denne gjengen med toradere på radioen og lurte på om de hadde jukset i studio. Han sa «det går ikke an å spille torader på denne måten». «Hvorfor ikke?», spurte Berg. «De spiller jo med intrikate harmonier og det er jo bortimot umulig?» «Guttene fordeler roller og lager harmonier seg imellom mens de spiller», svarte Berg. Sven Nyhus fikk også tilknytning til Ål, da han giftet seg med ei jente derfra. Nyhus startet også med plateselskapet Polygram, men gikk så over til Talent slik som Toradertrioen. På nyåret 1977 stakk han innom og spurte hvordan salget med den siste plata hans hadde gått. Supert, var svaret – 12.000 hittil. Jøss, og mine venner fra Ål, da – har de solgt noe? Ja, 24.000 hittil. "Dæven", sa Nyhus – "og jeg som har lånt bort kompet mitt til dem…." |